Utdrag av artikkel 2

Usunt kosthold tar mange liv for tidlig, skader helse og koster mye penger. Selv om moderne vitenskap ikke har alle svar ennå, har vi mer enn nok av vitenskapelige bevis på at dagens kjøttforbruk er helseskadelig høyt og bør reduseres. Danmarks nye kostråd fra 2021 fraråder å spise mer enn 350 gram kjøtt per uke. Også Harvard University, ledende kreftforskere og pasientforeninger sier at vi bør spise mindre kjøtt.

«Norges nye matideolog», slik Morgenbladet kaller Marit Kolby, mener derimot at i og med at den moderne kunnskapen ikke gir svar på alt, så kan vi ignorere det vi allerede vet. Men akkurat den forskningen som Kolby har plukket ut, den må vi tro på. Er det er nettopp Marit Kolby som sitter med fasiten?

Kolby foreslår å bruke evolusjon som «rettesnor for hva vi skal spise». Med denne logikken vil da kanskje Kolby legge ned en del av moderne helsevesen, avvikle vaksinasjoner og så videre? Det er mye i medisin som vi ikke vet «sikkert» og som ikke er i tråd med evolusjonen og dens viktigste driver – naturlig utvalg. Alt «nytt», ikke bare maten, kan teoretisk sett være skadelig.

Mange har illusjoner om at evolusjonen handler om individets optimale helse og lengst mulig liv. Slik er det ikke. Dette er noe vi i vestlige samfunn i 2022 ønsker oss. Evolusjon handler om utvikling og overlevelse av arter. Naturlig utvalg er en viktig driver av evolusjonen, og er ganske brutalt.

For at arten overlever og utvikler seg videre, er det viktig at individer lever lenge nok til å kunne formere seg, altså få barn og fostre dem opp. Mens de fleste av dagens helseproblemer, som kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer (sykdommer som er sterkt assosiert med kosthold, blant annet for høyt inntak av kjøtt) oppstår etter at man er ferdig med barna, og har dermed liten betydning for artens beste.

For tusen år siden levde ikke mennesker like lenge som i dag. Barnedødelighet var høy, og man kan lure på om det var kun de friskeste som overlevde og fikk barn. Livsstilen var også helt annerledes, med dårlig tilgang på mat og mye fysisk aktivitet. Dessuten spiste man betydelig mindre kjøtt før enn i 2022.

Derfor er det vi spiser i dag versus før, neppe forklaring på dagens folkehelse-problemer, og burde ikke gi noen rettesnorer for hva vi tror er sunt.